Vi har fått kaniner! (Bunnies!)

Historien om da vi fikk Noomi og Asara

(English below)

Da jeg var liten hadde vi kaniner. Vi gjorde mye riktig og også endel feil.

Det viktigste vi gjorde riktig var at de hadde kaninvenner og det er jeg glad for. 

Nå som voksen fikk jeg lyst på kaniner igjen, og å gi barna den samme gleden. Vi ventet og ventet på at yngste skulle bli gammel nok, og satte 5 år som den magiske grensen. Vi ville jo ikke ha noe av at en 2 -åring skulle herje med dem. Men nå som de er i hus, kunne vi kanskje ha skaffet kaniner tidligere, for ingen av oss har et så godt lag med dem som yngste, med storesøsteren hakk i hel. Hun synger navnene deres i glede over å se dem, bøyer seg ned og får en snutekos. Barna er klart mest populære hos de to med lange ører og myk pels. Jeg vet ikke akkurat hva som gjør det, men barna er så åpne og seg selv, uten baktanker og har lært seg veldig godt hvordan håndtere dem. (Barn skal ikke ha ansvar for dyr alene såklart.) 

Å få kaniner har vært som å komme inn i en helt ny verden. Jeg har mye erfaring med hunder og hester, men når de kommer til ninene føler jeg meg til tider hjelpeløs, og har tusen spørsmål!

Før vi fikk dem, følte jeg meg derimot selvsikker. Da vi fylte inn søknadsskjemaet til Dyrebeskyttelsen om adopsjon, stod det i enden av skjemaet om vi hadde noen spørsmål til dem. Nei, proklamerte jeg stolt. Vi hadde nemlig nemlig anskaffet "bibelen" nemlig boka "Den store kaninboka" av Marit Emilie Buseth, og der står svaret på alt! Spoiler; det gjør ikke det. Det står svaret på nesten (!) alt, men jammen har jeg mange spørsmål fortsatt. (Anbefaler absolutt boken fremdeles, den er et must!)

Noen eksempler;

Når får jeg sove om natta igjen? Kaniner er nemlig skumringsdyr, så de første kveldene ble jeg sittende oppe alt for sent å nyte synet av dem og deres morsomme kveldshopp, før de vekket meg igjen i 5 tiden på morgenen, når de igjen var klar for nye eventyr. 

Hvordan få stelt dem, og klippet klørne deres, uten at de skal hate meg?

De er så følsomme, og merker når det er noe mystisk på ferde! 

Kan de spise denne type gress fra skogen? (Forresten kan de spise dette, dette eller dette?)

Kaniner er sarte dyr som blir fort syke, og endel ting er giftige for dem.

Hvis det kommer en og annen litt mykere kule i sommermånedene (når de får litt grønt i tillegg til det obligatoriske høyet), er det da krise? 

Bør de ikke kastreres snart, når de har så mye hormonell adferd? 

Er det egentlig sant at kaniner kan bli renslige?

(Spoiler to, våre er ikke det! Men så er de som som jeg snart skal fortelle, unge enda og som sagt hormonelle.) 

Men selv om det er mange spørsmål, og noen frustrasjoner, er også gleden stor. Du skjønner, kaniner er litt magiske. De har som hester en egen evne til å få deg til å være her og nå, å slappe av. De er utrolig sensitive, og det føles som en gave når de kommer hoppende, glade for å se deg. Og tilsvarende deprimerende når jeg må gjøre noe de ikke liker, og får et fornærmet tramp til svar, før de hopper unna og gjemmer seg. Sistnevnte håper jeg det skal bli mindre av, og nå i ferien har jeg endelig kommet igang med klikkertrening med dem. Så forpliktende nok lover jeg en fremtidig video som viser treningen og fremgangen vår. 

Men til hovedpersonene selv, hils på Asara og Noomi. (Hos dyrebeskyttelsen het Asara Noor, men etter å ha tenkt seg nøye om, landet 5 åringen på å omdøpe til det fineste navnet hun vet om.) 

Asara og Noomi er verdens søteste kaniner av rasen eventyrblanding. De ble funnet ute i en pappeske som små babyer, bare 8 uker gamle. Hvordan skulle de klare seg ute i kulda?

Heldigvis har vi dyrebeskyttelsen, og uten dem hadde mange dyr lidd en tragisk skjebne! 

Noen mennesker (alt for mange, da problemet er gjentagende og økende hvert år), dumper kjæledyrene sine i naturen (eller i en pappeske på en trapp) når de ikke vil ha dem lenger, eller når de skal på ferie. (Spoiler 3, det er ikke greit. Det er hjelpeløse skapninger du har ansvar for, og du er hele deres verden.) Asara og Noomi var heldige som ble funnet og fikk komme til verdens beste fosterhjem som gav dem alt de små trengte av trygghet, riktig stell og kjærlighet. Da vi skulle få overta de videre da de var 3 måneder gamle, ble jeg helt imponert over kunnskapen og engasjementet i alle ledd når det kommer til Dyrebeskyttelsen. De fortjener virkelig all støtte de kan få får jobben de gjør. (Og de trenger forresten mye mer hjelp, når det er så mange dyr å ta seg av. )

Også er menneskene der veldig hyggelige og hjelpsomme.

Den ene kvelden snakket jeg nesten en time i telefonen med kontaktpersonen i dyrebeskyttelsen, og den neste kvelden snakket jeg nesten en time i telefonen med fosterhjemmet. Helt klart min type folk! 

Vi har hatt en veldig fin sommer med Asara og Noomi, som nå er 5 måneder. Det beste vi alle vet er når de får komme ut i hagen. Der får de hoppe i gresset, ligge utstrakt i skyggen, å grave i jordhaugen vi har laget til dem. Ellers bor de inne nede i kjellerstua, og hopper løse omkring. En morgen da vi kom ned var det høy utover hele gulvet, og Noomi satt og så på oss med munnen full av høy, før hun hoppet fornøyd gjennom en trang sprekk, der vi hadde glemt døren på gløtt til yttergangen. Der hadde hun funnet et perfekt sted å lage rede.

Alle vet at kaniner formerer seg lett, og det er derfor utrolig viktig å sjekke kjønn før man setter to kaniner sammen. Enten blir det raskt flere (noe som ville vært veldig dumt, når det allerede er så mange kaniner som venter på et hjem), eller så blir det slossing. Og driftene deres er dermed så sterke at de derfor bør kastreres, for å slippe å leve med de slitsomme hormonene. Det er også bedre for dem helsemessig. Asara og Noomi har vært på helsesjekk hos dyrlege før vi overtok, så vi vet at de er to søstre. Men det kan være vanskelig å se på to så unge kaniner, så når det plutselig ble bygget et rede, fikk jeg i oppgave å sjekke igjen. (Apropos gjøre ting de ikke liker...) Heldigvis fant jeg ikke noe som ikke skal være der.. og kaniner kan som hunder, slite med falsk drektighet. Kastrering blir neste eventyr for dem. Da bærer ferden helt til Lillestrøm for å finne en kaninkyndig veterinær som kunne ta på seg oppdraget med to små unge frøkner. Inngrepet dekkes forresten av Dyrebeskyttelsen som ikke adopterer bort ukastrerte kaniner, men måtte i vårt tilfelle, da de var for unge. 

Jeg ser frem til å få det gjort, siden det blir mye bedre for dem, men er naturlig nok nervøs for inngrepet.

Ønsk oss lykke til!

Adopting bunnies, meet Noomi & Asara!

When I was little we had rabbits. We did a lot of things right and also made some mistakes. The most important thing we did right, was that they had rabbit friends and I'm happy about that. Now as an adult I wanted rabbits again, and to give my kids the same joy. We waited and waited for our youngest to get old enough, and set 5 years as the magic limit. We did not want a 2-year-old to be to wild with them. But now that they are in the house, we could maybe have gotten rabbits earlier, because none of us have quite the relationship with them as the youngest, with the big sister close behind. She sings their names in joy of seeing them, bends down and gets a sniffle. Our girls are clearly favourites by the two with long ears and soft fur. I do not know exactly what it is, but our girls are so open and themselves, without ulterior motives and have learned very well how to best handle them. (Children should not be responsible for animals alone, of course.)

Getting rabbits has been like entering a whole new world. I have a lot of experience with dogs and horses, but whit the bunnies I sometimes feel helpless, and have a thousand questions! Before we got them, however, I felt confident. When we filled in the application form to the Animal Protection for adoption, it said at the end of the form if we had any questions for them. No, I proudly proclaimed. We had in fact acquired the "bible" - the book "Rabbit - behaviour, health and care" by Marit Emilie Buseth, and it has the answer to everything! Spoiler; it does not. It has the answer to almost (!) everything, but as I mentioned, I still have many questions.

(Definitely still recommend the book, it is a must have!)

Example questions: When will I sleep at night again? Rabbits are active in twilight (evenings and early mornings), so the first few evenings I stayed up way too late and enjoyed the sight of them and their funny evening binkies, before they woke me up again at 5 in the morning, when they were ready for new adventures.

How can I take care of them, and cut their claws without them hating me?

They are so sensitive, and notice it right away when something mysterious is going on!

Can they eat this type of grass from the forest? (By the way, can they eat this, this or this?)

Rabbits are delicate animals that gets ill easily , and some things are toxic to them.

If there is the occasionally softer droppings in the summer months (when they get fed a little green in addition to the obligatory hay), is that a crisis?

Shouldn't they be neutered soon, when they have so much hormonal behavior? Is it really true that rabbits can become clean? (Spoiler two, ours is not! But then they are still young and, as I said, hormonal.)

But even though there are many questions, and some frustrations, there is so much joy. You see, rabbits are a bit magical. As horses, they have their own ability to make you bein the moment, and to relax. They are incredibly sensitive, and it feels like a gift when they come bouncing, happy to see you. And equally depressing when I have to do something they do not like, and I get an offended tramp in response, before they jump away and hide. The latter I hope there will be less of, and now in the holidays I have finally started to clicker train with them. So committing as it is, I promise a future video that shows our training and progress.

But to the main characters themselves, meet Asara and Noomi!

( Asara's name was Noor, but after thinking carefully, the 5-year-old landed on renaming her to the most beautiful name she knows.) Asara and Noomi are the world's cutest rabbits of the fairy tale breed. They were found outside in a cardboard box as small babies, only 8 weeks old. How would they survive outside in the Nordic cold? Fortunately, we have animal protection, and without them many animals would suffer a tragic fate! Some people (too many, as the problem is recurring and increasing every year), dump their pets in the wild (or in a cardboard box on a outdoor stair) when they no longer want them, or when they go on vacation. (Spoiler 3, that's not right. They are helpless creatures you're responsible for, and you are their whole world.)

Asara and Noomi were lucky to be found, and allowed to come to the world's best fosterhome which gave them all the little ones needed of security, proper care and love. When we got them, when they was 3 months old, I was so impressed with the knowledge and commitment at all levels when it comes to The Animal Protection. They really deserve all the support they can get for the important job they do. (And by the way, they need a lot more help, when there are so many animals to take care of.) The people there are also very nice and helpful. I talked for almost an hour on the phone with the contact person, and the next dayt I talked for almost an hour on the phone with the foster home. Definitely my type of people!

We have had a very nice summer with Asara and Noomi, who is now 5 months old. The best we all know is to let them out in the garden. There they can jump in the grass, lie stretched out in the shade and dig in the mound of soil we have made for them. Otherwise, they live inside the basement living room, and jump freely around. (As you already understand, rabbits should never live in small cages.) One morning we discovered hay all over the floor, and Noomi sat and looked at us with her mouth full of hay, before she jumped happily through a narrow crack, where we had forgotten the door ajar to the outer corridor. There she had found a perfect place to nest. Everyone knows that rabbits reproduce easily, and it is therefore incredibly important to check their sex before putting two rabbits together. Either there will be more rabbits quickly (which would be unfortunate, when there are already so many rabbits waiting for a home), or there will be a bad fight.

Therefor their urge are so strong that they should be netured, and not have to live with the tiring hormones. It is also better for them in terms of health. Asara and Noomi have been on health checks at the vet before we got them, so we know they are two sisters. But it can be difficult to see at two such young rabbits, so when a nest was suddenly built, I was given the task of checking again. (Speaking of doing things they do not like ...)

Luckily I did not find anything that shouldn't have been there.. and bunnies can also be bothered with false pregnancies.

Spraying will be the next adventure for them. The journey goes to another city, to find a worthy rabbit veterinarian, who can take on the task with two small girls. By the way, the procedure is covered by the Animal Protection, which does not adopt uncastrated rabbits, but had to in our case, as they were too young.

I look forward to it, since it will be better for them, but of course I'm nervouse about the procedure.

Wish us luck!